Innovatørens strategier:
1. Informasjon
2. Kommunikasjon
3. Samarbeide
4. Åpenhet.
Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virklighet finnes ikke.
(Skogen & Sørli, 1992)
tirsdag 20. mai 2008
Kompleksitet
Innovasjon er et ikke-linært og komplekst samspill på og på tvers av alle plan hvor relasjoner er avgjørendeDet finnes ikke noen formel for vellykket gjennomføring av en innovasjon. Gjennom prøving og feiling, gjennom observasjon og læring, er det å utvikle evnen til å gjenkjenne (handling-) mønstre kanskje den viktigste kompetansen til innovatøren.
(Smistad T, 1/03-07)
Hva er IKT
Hva er IKT?
IKT er ulike verktøy og medier på internett som elever, lærere og ledelsen kan bruke i sitt daglige arbeid. Kan blant annet brukes til:
- Motivasjon for læring.
- Dokumentasjon av læring.
- Økt samarbeid.
- Bedre utnyttelse av ressurser som ulike personer har.
- Bruk av digitale verktøy er 1 av 5 grunnleggende ferdigheter elever skal få oppæring i.
IKT er ulike verktøy og medier på internett som elever, lærere og ledelsen kan bruke i sitt daglige arbeid. Kan blant annet brukes til:
- Motivasjon for læring.
- Dokumentasjon av læring.
- Økt samarbeid.
- Bedre utnyttelse av ressurser som ulike personer har.
- Bruk av digitale verktøy er 1 av 5 grunnleggende ferdigheter elever skal få oppæring i.
Avslutning
Formålet med denne utdanningen har vært å utvikle digitalkompetanse forbundet med endringsprosesser knyttet til IKT-støttet læringsarbeid. I tillegg forståelse av og refleksjoner over prinsipielle og etiske spørsmål ved bruk av IKT i læring og undervisning.(Fagplanen 2006)
Til tross for frustrasjon, frustrasjon og frustrasjon har disse to årene med digital kompetanse vært veldig lærerike. Da jeg startet studiet visste jeg ikke hva jeg gikk til, studiet har handlet like mye hvis ikke mer, om pedagogikk. Til tross for å være ny i gamet(mitt andre år som lærer) har mye nytenkning innefor pedagogikken blitt aktuelt.
Jeg kjenner selv at det er utfordrende og endre praksis, og det tar tid. Jeg har derfor forståelse for at de som har vært 20 år i yrket har litt problemer med å tenke nytt. Men vi lærere plikter faktisk å følge tiden og "oppdatere" oss.
Da er det bare å ta med seg kunnskapene og jobbe videre...
Til tross for frustrasjon, frustrasjon og frustrasjon har disse to årene med digital kompetanse vært veldig lærerike. Da jeg startet studiet visste jeg ikke hva jeg gikk til, studiet har handlet like mye hvis ikke mer, om pedagogikk. Til tross for å være ny i gamet(mitt andre år som lærer) har mye nytenkning innefor pedagogikken blitt aktuelt.
Jeg kjenner selv at det er utfordrende og endre praksis, og det tar tid. Jeg har derfor forståelse for at de som har vært 20 år i yrket har litt problemer med å tenke nytt. Men vi lærere plikter faktisk å følge tiden og "oppdatere" oss.
Da er det bare å ta med seg kunnskapene og jobbe videre...
SI-modell
Med denn modellen blir innovasjoner initiert og man tar utgangspunkt i at relasjoner og gruppeidentifikasjon er drivkraften i endringsprosessen, såkalt spredningsprosesser.Kilder
- Skogen K & Sørlie A-M, "Innføring i innovasjonsarbeid", Universitetsforlaget, 1992.
- Forelesningsnotater, Høgskolen i Akershus,Smistad Trond, 1/03-07
- Runes blogg: http://rune-avik6400.blogspot.com/
- Ragnars blogg: http://www.romedalsfan.blogspot.com/
- http://www.saftonline.no/
- http://en.wikipedia.org/wiki/Community_of_practice
- http://www.hiak.no/neted/upload/attachment/site/group1/Fagplan_digkomp02_2006_03.pdfhttp://www.ntnu.no/viko/mod6/
- http://www.norsis.no/pysj
- http://www.marcprensky.com/
- http://infodesign.no/artikler/hypertekst.htm
- http://www.dagbladet.no/kunnskap/2005/02/09/422916.html
- http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspxhttp://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.htmlhttp://home.hio.no/hio-lo/present/teori/lo.htm
- http://skolenettet.no/upload/Lareplan/grf.pdf
Resultater
Gjennomføringen av SAFT-prosjektet ble vellykket etter min mening. Elevene var engasjerte og interesserte, noe jeg mener gjenspeiles i god planlegging. Elevenes ønske om å jobbe mer med data på en måte som de synes nyttig for dem og at vi tok tak i områder der det var få som kunne mye, men som også lå på et nivå som alle kunne ha utbytte av og kunne forstå.
Vi avsluttet det hele med en undersøkelse til elevene hvor vi fikk tilbakemeldinger om at dette var fornuftig tidsbruk. Selvsagt var det ikke alle som var fornøyde, men det hadde vi heller ikke trodd på forhånd.
Hva kunne vi gjort annerledes? Skulle gjerne hatt mer tid, men innenfor rammene vi hadde med tid og ressurser(antall pc'er, egnede rom, antall lærere) er jeg fornøyd. Det er helt klart viktig å fokusere på videre arbeid, en må huske at innovasjon er noe som skjer over tid, og vi har jo også satt oss langsiktige mål.
Jeg mener vi har kommet godt i gang. Det er selvsagt vanskelig å vurdere så godt kort tid etter gjennomføring, men jeg opplevde blant annet at elevene var meget interessert i igoogle. Flere hadde fra den ene dagen til den andre en fullkommen igoogleside tilpasset seg.
Lærernes deltagelse derimot var lik null. Til tross for stor interesse på info, var det kun lærer som fulgte klassen som var tilstede. Her er vi tilbake til det med at man tenker å gjøre i tillegg til, istedet for å endre praksis. Jeg tror man trenger større trykk fra ledelsen for å endre dette. At det ikke skal være valgfritt. Men hvem vet, plutselig kan de våkne og ser nytten av det.
Vi avsluttet det hele med en undersøkelse til elevene hvor vi fikk tilbakemeldinger om at dette var fornuftig tidsbruk. Selvsagt var det ikke alle som var fornøyde, men det hadde vi heller ikke trodd på forhånd.
Hva kunne vi gjort annerledes? Skulle gjerne hatt mer tid, men innenfor rammene vi hadde med tid og ressurser(antall pc'er, egnede rom, antall lærere) er jeg fornøyd. Det er helt klart viktig å fokusere på videre arbeid, en må huske at innovasjon er noe som skjer over tid, og vi har jo også satt oss langsiktige mål.
Jeg mener vi har kommet godt i gang. Det er selvsagt vanskelig å vurdere så godt kort tid etter gjennomføring, men jeg opplevde blant annet at elevene var meget interessert i igoogle. Flere hadde fra den ene dagen til den andre en fullkommen igoogleside tilpasset seg.
Lærernes deltagelse derimot var lik null. Til tross for stor interesse på info, var det kun lærer som fulgte klassen som var tilstede. Her er vi tilbake til det med at man tenker å gjøre i tillegg til, istedet for å endre praksis. Jeg tror man trenger større trykk fra ledelsen for å endre dette. At det ikke skal være valgfritt. Men hvem vet, plutselig kan de våkne og ser nytten av det.
En lærende organisasjon må stå sammen
"Det er en illusjon å tro at verden består av adskilte og usammenhengende krefter. Når vi gir slipp på denne illusjonen kan vi bygge "lærende organisasjoner", organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap"
http://home.hio.no/hio-lo/present/teori/lo.htm
http://home.hio.no/hio-lo/present/teori/lo.htm
SI-modellen
Denne modellen bruker jeg spesielt i forbindelse med ledelsen på RUSK, jeg tror jeg kan påvirke.Modellen gir et bildet av at mennesker kan ha positive og/eller negativ påvirkning på innovasjonensarbeidet. Alliansebygging med de rette personene vil her være viktig.
Kommunikasjon er i denne modellen sentralt, for at denne innovasjonsmodellen skal fungere.
P-S-modellen
Denne modellen tar utgangspunkt i menneskene og organisasjonens opplevde behov for endring. Vi befinner oss altså innunder denne modellen når elevene og kollegaer selv har noe de ønsker å endre.
RDD-modellen
Denne modellen starter med grunnforskning og deretter anvendt forskning. Med litt anvendt begrepsutvikling rundt -forskning (oppdage, se, søke etter virkeligheten) ser jeg at vi var inne i denne modellen helt fra starten av. Når vi(gruppa) gjør(styrer) noe i forhold til innovasjonarbeidet, befinner vi oss i denne fasen; RDD-modellen. Peter Senge`s tanker om læring
Senge mener at læring er: Organisasjoner der folk kontinuerlig utvider sin kapasitet til å skape resultater de virkelig ønsker, der nye og ekspansive mønstre for tenkning er gode kår, der det kollektive håpet er satt fri, og hvor folk er kontinuerlig i læring for å se det hele sammen.
Den grunnleggende begrunnelsen for slike organisasjoner er at i situasjoner med rask endring er det bare de som er fleksible, tilpasningsdyktige og produktive som vil utmerke seg. For at dette skal skje, hevdes det, organisasjoner trenger å "finne ut hvordan å tappe folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer" http://www.infed.org/thinkers/senge.htm
Her er et sammendrag hvor en får innblikk i Peter Senge og hans syn på lærende organisasjoner.
Den grunnleggende begrunnelsen for slike organisasjoner er at i situasjoner med rask endring er det bare de som er fleksible, tilpasningsdyktige og produktive som vil utmerke seg. For at dette skal skje, hevdes det, organisasjoner trenger å "finne ut hvordan å tappe folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer" http://www.infed.org/thinkers/senge.htm
Her er et sammendrag hvor en får innblikk i Peter Senge og hans syn på lærende organisasjoner.
Peter Senge
Med tanke på innovasjonsarbeid er det viktig med bevissthet rundt kompleksiteten i endringsarbeid. Det er viktig at RUSK bygger en felles forståelse om hva vi ønsker; hva vi vil, hvor vi vil og veien dit. Bevissthet rundt dette er viktig for at kollegaene deltar og vet hvorfor de deltar. Her kommer Peter Senge`s tanker inn.
Det viktig at vi utvikler bevisshet omkring kompleksiteten i et endringsarbeid. Med tanke på mitt innovasjonsarbeid er det viktig at Råholt ungdomsskole utvikler og bygger en felles forståelse og meninger på hva vil vil, hvor vi vil og hvordan komme dit. Ut fra dette vil kollegiet lettere kunne se hvorfor en aktivitet er så viktig - og hvorfor de gjør den. Med andre ord bruke tankene til Peter Senge for å oppdage strukturelle adferdsårsaker på skolen.
Det viktig at vi utvikler bevisshet omkring kompleksiteten i et endringsarbeid. Med tanke på mitt innovasjonsarbeid er det viktig at Råholt ungdomsskole utvikler og bygger en felles forståelse og meninger på hva vil vil, hvor vi vil og hvordan komme dit. Ut fra dette vil kollegiet lettere kunne se hvorfor en aktivitet er så viktig - og hvorfor de gjør den. Med andre ord bruke tankene til Peter Senge for å oppdage strukturelle adferdsårsaker på skolen.
Møte med rektor
I utgangspunktet hadde vi ønske om en uke til gjennomføring noe som ikke skulle bli så lett. Vi argumenterte med virksomhetsplanen som vi mener går klart inn under vårt arbeid, og med at vi var avhengige av gjennomføring i år for å få bestått målene i fagplan AVIK 6400.Rektor så vårt behov og vi kom frem til 6 halve dager til gjennomføring fordelt på henholdsvis 8. og 9.trinn. Vi fikk i oppgave å legge frem ideen for resten av kollegiet på planleggingsdagen etter påske.
Mål 5
Mål 5: Jeg skal samarbeide med ledelsen, og legge til rette for demokratiske prosesser på RUSK. Hvordan kan ledelsen dra nytte av min/vår kompetanse? Hva kan jeg bidra med?
Jeg har jobbet sammen Rune, Merete og Ragnar med en innovasjonsarbeidet. En prat med rektor førte til et møte. Deretter undersøkelse blant kollegiet, presentasjon for kollegiet, undersøkelse blant elever og gjennomføring.
Som innovatør er det viktig å ha en strategi. Når det gjelder bruk av innovasjonsstrategier har dette vært frem og tilbake. I starten mente jeg P-S modellen var den riktige, helt til jeg forstod at vi var innom både RDD-modellen og SI-modellen. Når bruker jeg RDD-modellen, når bruker jeg P-S modellen, og når bruker jeg SI-modellen? Jeg vandrer hele tiden mellom de tre.
Hvordan kan jeg få med meg flere på RUSK? Hver enkelt må avgjøre selv hva de ønsker. Jeg tenker å opprettholde samarbeid med ledelsen. Kanskje helt konkret forsøke samle faglærere på tvers av trinn. Hvorfor? Vi er tre skoler i ett, et viktig steg i innovasjonsprosessen er som Senge sier; En lærende organisasjon må stå sammen. Videre tror jeg det er nødvendig å tenke utover RUSK, tenke kommune eller enda større. Hvorfor? Det er ofte bare en liten prosentdel man får med seg i starten, derfor er det lurt med mange. Faren kan ellers være at alt dabber ut, det blir for tungt for den enkelte.
Jeg har jobbet sammen Rune, Merete og Ragnar med en innovasjonsarbeidet. En prat med rektor førte til et møte. Deretter undersøkelse blant kollegiet, presentasjon for kollegiet, undersøkelse blant elever og gjennomføring.
Som innovatør er det viktig å ha en strategi. Når det gjelder bruk av innovasjonsstrategier har dette vært frem og tilbake. I starten mente jeg P-S modellen var den riktige, helt til jeg forstod at vi var innom både RDD-modellen og SI-modellen. Når bruker jeg RDD-modellen, når bruker jeg P-S modellen, og når bruker jeg SI-modellen? Jeg vandrer hele tiden mellom de tre.
Hvordan kan jeg få med meg flere på RUSK? Hver enkelt må avgjøre selv hva de ønsker. Jeg tenker å opprettholde samarbeid med ledelsen. Kanskje helt konkret forsøke samle faglærere på tvers av trinn. Hvorfor? Vi er tre skoler i ett, et viktig steg i innovasjonsprosessen er som Senge sier; En lærende organisasjon må stå sammen. Videre tror jeg det er nødvendig å tenke utover RUSK, tenke kommune eller enda større. Hvorfor? Det er ofte bare en liten prosentdel man får med seg i starten, derfor er det lurt med mange. Faren kan ellers være at alt dabber ut, det blir for tungt for den enkelte.
Mål 4
Mål 4: Etikk går på holdninger, det som er moralsk, mens juridisk går på lover og regler. Jeg må hele veien vurdere om jeg er innenfor lovens rammer når jeg er på nett og sørge for at elevene
blir opplyst om nettvett. Hva er å dele og hva er å stjele? Det er utfordrende å finne denne
balansegangen.
Gjennomføringen av SAFT i skolen viste at mange elevene kan lite om nettvett og personvern.
De er ofte ukritiske, mange tror eksempelvis at alt som står på Wikipedia er sant. Hvordan og hvorfor lære elevene kildekritikk ?
Det finnes eksempler på at elever har kopiert oppgaver på nettet og utgitt den for sin egen. Hva sier det om etikk og moral? Er dette stjele eller dele?
Det som opptok elevene mest var bildebruk på nettet. -Hvilken konsekvenser kan det få dersom bilder kommer på avveie? -Kan jeg kopiere bilder fritt på nettet? -Hva, hvordan, hvorfor?
Her kommer vi inn på loven om opphavsrett. Elevene fikk i oppgave å finne ut hvilke lover og regler som gjelder ved bildebruk, som vi diskuterte i fellesskap etterpå.
Kildekritikk hadde vi stor fokus på i SAFT-prosjektet. -Hvordan søke informasjon? Hvordan vurdere informasjonen? -dette er sentrale egenskaper for enhver bruker av internett enten man er leser eller tekstprodusent. I tillegg til SAFT, brukte vi her TONE-begrepet på NTNU sine sider.
blir opplyst om nettvett. Hva er å dele og hva er å stjele? Det er utfordrende å finne denne
balansegangen.
Gjennomføringen av SAFT i skolen viste at mange elevene kan lite om nettvett og personvern.
De er ofte ukritiske, mange tror eksempelvis at alt som står på Wikipedia er sant. Hvordan og hvorfor lære elevene kildekritikk ?
Det finnes eksempler på at elever har kopiert oppgaver på nettet og utgitt den for sin egen. Hva sier det om etikk og moral? Er dette stjele eller dele?
Det som opptok elevene mest var bildebruk på nettet. -Hvilken konsekvenser kan det få dersom bilder kommer på avveie? -Kan jeg kopiere bilder fritt på nettet? -Hva, hvordan, hvorfor?
Her kommer vi inn på loven om opphavsrett. Elevene fikk i oppgave å finne ut hvilke lover og regler som gjelder ved bildebruk, som vi diskuterte i fellesskap etterpå.
Kildekritikk hadde vi stor fokus på i SAFT-prosjektet. -Hvordan søke informasjon? Hvordan vurdere informasjonen? -dette er sentrale egenskaper for enhver bruker av internett enten man er leser eller tekstprodusent. I tillegg til SAFT, brukte vi her TONE-begrepet på NTNU sine sider.
Google reader
Google reader er et verktøy som gir oversikt over mange blogger samtidig. I stedet for å skulle besøke alle bloggene jevnlig for å se om det er nye innlegg, gjør google reader dette for deg. Fra igoogle kan jeg altså trykke rett på innleggene og komme direkte inn. Dette gjør at man sparer masse tid!
Hvorfor igoogle og blogg
Først og fremst er det to verktøy vi selv benytter oss av daglig og som er med å forenkle hverdagen.
Hvorfor igoogle?
-tilpasset sitt behov, sparer tid med å ha ulike avanserte søkemotorer, bokmerker, google reader, skriveverktøy og liknende. Hvorfor ikke pageflakes? Dette er en smaksak, personlig liker jeg igoogle godt, det viktige er å gjøre elevene nysjerrige på ulike verktøy slik at de selv velger de verktøyene som de liker best.
Hvorfor blogg?
-blant annet et fint verktøy for å samarbeid, tilbakemeldinger, dokumentasjon, bruke som logg/huskelapper for egen del.
Hvorfor igoogle?
-tilpasset sitt behov, sparer tid med å ha ulike avanserte søkemotorer, bokmerker, google reader, skriveverktøy og liknende. Hvorfor ikke pageflakes? Dette er en smaksak, personlig liker jeg igoogle godt, det viktige er å gjøre elevene nysjerrige på ulike verktøy slik at de selv velger de verktøyene som de liker best.
Hvorfor blogg?
-blant annet et fint verktøy for å samarbeid, tilbakemeldinger, dokumentasjon, bruke som logg/huskelapper for egen del.
Nettbaserte verktøy
Vi valgte å ta for oss blogg og igoogle som elevene skulle bli bedre kjent med. Vi gikk først litt gjennom mulighetene med en igooglekonto som kan lette hverdagen. Elevene opprettet så en igoogle-konto og fikk tid til å bygge opp sin personlige side, samt teste ut blant annet skriveverktøyet.
Hvorfor disse to?
Hvorfor disse to?
Mål 2
Mål 2 Gjennom egen praksis anvende teknologiske verktøy formålstjenelig som ”motor” i kunnskapsutveksling mellom personer. Hvordan kunne utnytte det læringsfremmede med IKT? Vi lærer med IKT, mindre grad om. Under dette målet kommer vi inn på pedagogisk bruk av hypertekst.
Vi studenter har brukt blogg aktivt gjennom hele studiet. Jeg nevnte tidligere at vi med kompetanseheving, ikke tok for oss bare SAFT i skolen, men også et par nettbaserte verktøy.
Hvorfor igoogle og blogg? Først og fremst er det to verktøy vi selv benytter oss av daglig og som er med å forenkle hverdagen.
Hvorfor igoogle?-tilpasset sitt behov, sparer tid med å ha ulike avanserte søkemotorer, bokmerker, google reader, skriveverktøy og liknende. Hvorfor ikke pageflakes? Dette er en smaksak, personlig liker jeg igoogle godt, det viktige er å gjøre elevene nysjerrige på ulike verktøy slik at de selv velger de verktøyene som de liker best.Hvorfor blogg?-blant annet et fint verktøy for å samarbeid, tilbakemeldinger, dokumentasjon, bruke som logg/huskelapper for egen del.
Vi studenter har brukt blogg aktivt gjennom hele studiet. Jeg nevnte tidligere at vi med kompetanseheving, ikke tok for oss bare SAFT i skolen, men også et par nettbaserte verktøy.
Hvorfor igoogle og blogg? Først og fremst er det to verktøy vi selv benytter oss av daglig og som er med å forenkle hverdagen.
Hvorfor igoogle?-tilpasset sitt behov, sparer tid med å ha ulike avanserte søkemotorer, bokmerker, google reader, skriveverktøy og liknende. Hvorfor ikke pageflakes? Dette er en smaksak, personlig liker jeg igoogle godt, det viktige er å gjøre elevene nysjerrige på ulike verktøy slik at de selv velger de verktøyene som de liker best.Hvorfor blogg?-blant annet et fint verktøy for å samarbeid, tilbakemeldinger, dokumentasjon, bruke som logg/huskelapper for egen del.
mandag 19. mai 2008
Opprettet mappe på ITL
Under modul 6300 opprettet jeg og Rune en mappe på ITL, RUSK naturfag. Tanken var å dele undervisningsopplegg, for å lette hver enkelts hverdag.
Forklaringssekvens
Under modul 6300 opprettet jeg og Rune en mappe på ITL, RUSK naturfag. Tanken var å dele undervisningsopplegg, for å lette hver enkelts hverdag. Dette fungerte ikke som vi hadde tenkt. Hvorfor? For lite antall mennesker, ikke poeng å stenge det inne på RUSK, dele med alle!!
Samarbeid med kollega
I modul 6200 hadde jeg et tett samarbeid med en kollega som ble med på å gjennomføre samme opplegg i sine to klasser. Hun stilte seg positiv til å prøve noe nytt .
Samarbeid om forklaringssekvenser
I modul 6200 fikk jeg med meg en kollega og elevene lagde forklaringssekvenser. gjennomførte dette i 4 naturfagklasser.
Hvordan gå frem?
Starte i egne klasser. Alle elever lager hver sin forklaringssekvens, den skal være god. Lage prøve dere får tar for seg innholdet i forklaringssekvensen. Slipp ut på idèbanken sammen med fremgangsmåte(opplegg) for prosessen. Dette kan spre seg.
Hvor mange ungdomsskoler?
Mange! Det er bare en liten prosentdel som til syvende og sist vil delta. Jo færre personer som deltar, jo mer jobb per person. Til slutt vil det dabbe av.
Hvorfor er ungdomsskolene lite representert i ØRU?
For å ta utgangspunkt i Rusk, oppleves den av flere som tre skoler under samme tak. Er ungdomsskolene for fokuserte på eget trinn? Hvorfor vil vi ikke dele, eller vil vi dele men noe eller noen forhindrer det?
Hvorfor er barnetrinnet godt representert i ØRU?
Hvorfor er barnetrinnet godt representert? Er det fordi arbeidskulturen er mer temabasert på tvers av trinn?
ØRU
ØRU(Øvre romerike utvikling) Mappe på It`s learning hvor hele øvre romerike deler undervisningsopplegg.
Mål 3
Etter veiledning med Trond ble vi enige om at jeg kunne titte på It`s learning og ØRU for å forsøke oppnå mål 3 i fagplan. Barnetrinnet er godt representert, men det er en utfordring å få med ungdomsskolene. Hvorfor? I barnetrinnet er det mer arbeid på tvers av trinn. For å ta utgangspunkt i Rusk, oppleves den av flere som tre skoler under samme tak. Er ungdomsskolene for fokuserte på eget trinn? Hvorfor vil vi ikke dele, eller vil vi dele men noe eller noen forhindrer det?
Hvor mange ungdomsskoler bør jeg i så fall ta tak i? Mange! Det er bare en liten prosentdel som til syvende og sist vil delta. Jo færre personer som deltar, jo mer jobb per person. Til slutt vil det dabbe av.
Hvordan kan jeg gå frem for å sette i gang? Starte i egne klasser. Alle elever lager hver sin forklaringssekvens, den skal være god. Lage prøve som tar for seg innholdet i forklaringssekvensen. Slippe ut disse på idèbanken sammen med fremgangsmåte(opplegg) for prosessen. Dette kan spre seg.
Jeg og Rune forsøkte lage et kunnskapsnettverk i modul 6300. Dette fungerte ikke som vi hadde tenkt. Hvorfor? For lite antall mennesker, ikke poeng å stenge det inne på RUSK, del med alle!!
Hvor mange ungdomsskoler bør jeg i så fall ta tak i? Mange! Det er bare en liten prosentdel som til syvende og sist vil delta. Jo færre personer som deltar, jo mer jobb per person. Til slutt vil det dabbe av.
Hvordan kan jeg gå frem for å sette i gang? Starte i egne klasser. Alle elever lager hver sin forklaringssekvens, den skal være god. Lage prøve som tar for seg innholdet i forklaringssekvensen. Slippe ut disse på idèbanken sammen med fremgangsmåte(opplegg) for prosessen. Dette kan spre seg.
Jeg og Rune forsøkte lage et kunnskapsnettverk i modul 6300. Dette fungerte ikke som vi hadde tenkt. Hvorfor? For lite antall mennesker, ikke poeng å stenge det inne på RUSK, del med alle!!
Mål 1
Mål 1: Digitale læringsressurser er pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Det er viktig å vite at noe innhold og en læringsprosess må være tilstede for at det skal være en ressurs.
Studentgruppa har gjennom innovasjonsarbeidet brukt SAFT, kildekritikksider fra NTNU og Pysjpopbaluba.
Kildekritikksidene fra NTNU var gode til vårt arbeid. Tone-begrepet er en god huskeregel for elevene ved bruk av kildekritikk. Denne siden inneholder også en test som bevisstgjør elevene om bruk av kildekritikk.
Jeg mener SAFT er en meget god læringsressurs. Hvorfor? -Ressursen er delt inn i ulike moduler slik at man enkelt kan finne frem til de temaee en ønsker. Bra med spill og tester/Quiz og videosnutter som fenger elevene.
Pysjpobaluba har også fine videosnutter med nettips som f.eks kildekritikk. Min erfaring er at video, spill og tester fanger oppmerksomheten til elevene. Hvorfor? Blant annet at de får umiddelbar tilbakemelding. Her kommer vi inn på Marc Prensky og hans tanker.
Studentgruppa har gjennom innovasjonsarbeidet brukt SAFT, kildekritikksider fra NTNU og Pysjpopbaluba.
Kildekritikksidene fra NTNU var gode til vårt arbeid. Tone-begrepet er en god huskeregel for elevene ved bruk av kildekritikk. Denne siden inneholder også en test som bevisstgjør elevene om bruk av kildekritikk.
Jeg mener SAFT er en meget god læringsressurs. Hvorfor? -Ressursen er delt inn i ulike moduler slik at man enkelt kan finne frem til de temaee en ønsker. Bra med spill og tester/Quiz og videosnutter som fenger elevene.
Pysjpobaluba har også fine videosnutter med nettips som f.eks kildekritikk. Min erfaring er at video, spill og tester fanger oppmerksomheten til elevene. Hvorfor? Blant annet at de får umiddelbar tilbakemelding. Her kommer vi inn på Marc Prensky og hans tanker.
Planlegging
Hvorfor endring?- følt/sett behov for endring. F.eks. ukritisk bruk av kilder, kan ikke bruk av enkle verktøy. For hvem?- Lærere og elever. Hva? -SAFT - del av endringsprosessen.
Hva skal de kunne?- Sette opp en konkret liste
Mål:- At SAFT blir integrert i årsplanene - At lærerne skal bruke IKT til å fremme læring
Vi må diskutere sammen med kollegiet om hva om menes med kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT på Rusk? Vi burde ha en felles forståelse for hva det går ut på. Få avdekket utfordringer og misforståelser sammen. Kan også bruke fellesblogg til dette. Tror det også er viktig å kunne gjøre dette i plenum.
Hva skal de kunne?- Sette opp en konkret liste
Mål:- At SAFT blir integrert i årsplanene - At lærerne skal bruke IKT til å fremme læring
Vi må diskutere sammen med kollegiet om hva om menes med kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT på Rusk? Vi burde ha en felles forståelse for hva det går ut på. Få avdekket utfordringer og misforståelser sammen. Kan også bruke fellesblogg til dette. Tror det også er viktig å kunne gjøre dette i plenum.
Avgrensing
Vi hadde mange tanker. Når det nærmet seg gjennomføring fant vi ut at første utkast ble for omfattende som endte med og forenkle det mye.
Problemstilling
I starten hadde vi mange tanker om hva vi ville gjøre og det er viktig å kunne planlegge for å nå målet. Raskt fant vi ut at det var nødvendig med en avgrensning. Hvorfor? Rett og slett for å ha mulighet til å besvare problemstillingen.
Problemstillingen min i denne modulen er: "Hvordan kunne forbedre elever og kollegaers digitale kompetanse ved bruk av SAFT på RUSK?"
Bakgrunn for problemstilling: Vi gjennomførte en undersøkelse blant elever og kollegaer på skolen som viste at kompetanseheving var nødvendig. Resultatene ble grunnlaget for informasjon til kollgaer om våre tanker rundt arbeidet med kompetanseheving. De fleste kollegaene var enige i at dette trengtes.
Resulatene fra undersøkelse ga oss bekreftelse på at SAFT var nødvendig. I tillegg var det varierende hva elever og kollegaer kjente til av nettbaserte verktøy, så vi valgte å ta for oss noen nettbaserte verktøy.
Digital kompetanse og skolen som lærende organsisasjon er to av tre punkter i virksomhetsplanen på RUSK. Dette gyldiggjør også mitt valg av problemstilling.
Problemstillingen min i denne modulen er: "Hvordan kunne forbedre elever og kollegaers digitale kompetanse ved bruk av SAFT på RUSK?"
Bakgrunn for problemstilling: Vi gjennomførte en undersøkelse blant elever og kollegaer på skolen som viste at kompetanseheving var nødvendig. Resultatene ble grunnlaget for informasjon til kollgaer om våre tanker rundt arbeidet med kompetanseheving. De fleste kollegaene var enige i at dette trengtes.
Resulatene fra undersøkelse ga oss bekreftelse på at SAFT var nødvendig. I tillegg var det varierende hva elever og kollegaer kjente til av nettbaserte verktøy, så vi valgte å ta for oss noen nettbaserte verktøy.
Digital kompetanse og skolen som lærende organsisasjon er to av tre punkter i virksomhetsplanen på RUSK. Dette gyldiggjør også mitt valg av problemstilling.
Hva vil jeg oppnå med mine hyperlinker?
Hvorfor bruker jeg hypertekst? -for at leseren skal få velge hvor dypt han/hun ønsker å gå inn i temaet. At leseren rakst kan få oversikt over innholdet uten å måtte lese masse stoff som er uinteressant for leseren. Leseren kan få mye informasjon om en ønsker det, informasjon om akkurat det leseren vil ha mer av. For min del pirrer hypertekst også nysgjerrigheten og gjør at jeg ønsker ta en titt.
Hvordan er hypertekst bygd opp?
Hypertekster karakteriseres ved at en kan nå frem til informasjonen via en rekke forskjellige veier. Teksten er ikke-lineær, ofte uten en klart definert begynnelse og slutt. Det kan derfor være lett å gå glipp av informasjon mellom de mange veiene en kan gå. Ikke- lineariteten øker også sjansene for at leseren rett og slett roter seg bort i tekstmengden. Et enkelt emne deles ofte opp i et stort antall noder hvor hver enkelt node kan knyttes til andre via flere lenker. Det oppstår en struktur som forgrener seg raskt. Det kan føre til at ulike emner opphører å eksistere som avgrensete enheter, eller de blir fullstendig underordnet andre emner. Hvis systemet mangler et godt design er det lett å gjøre gale valg. Lenkene kan da føre en til noder som leseren vil kunne oppfatte som rene digresjoner.
Skal et større hypertekstsystem fungere er det ikke tilstrekkelig bare å lenke nodene sammen. En må alltid ta hensyn til at lenkene kan bli en like viktig del av teksten som selve informasjons-innholdet. I de fleste tilfeller ønsker brukeren ha en formening om hvor hun befinner seg i teksten. For at brukeren skal kunne orientere seg, og navigere i teksten på en meningsfylt måte, stilles det derfor en rekke krav til utforming av lenkene og oversikter over nodene.
(http://infodesign.no/artikler/hypertekst.htm)
Skal et større hypertekstsystem fungere er det ikke tilstrekkelig bare å lenke nodene sammen. En må alltid ta hensyn til at lenkene kan bli en like viktig del av teksten som selve informasjons-innholdet. I de fleste tilfeller ønsker brukeren ha en formening om hvor hun befinner seg i teksten. For at brukeren skal kunne orientere seg, og navigere i teksten på en meningsfylt måte, stilles det derfor en rekke krav til utforming av lenkene og oversikter over nodene.
(http://infodesign.no/artikler/hypertekst.htm)
Overordnet mål for faget
Studentene skal utvikle ferdigheter i praktisk pedagogisk bruk av digitale verktøy og medier samt bidra i endringsprosesser knyttet til innføring av IKT- støttede arbeids- og samhandlingsformer.
fullstendig fagplan
fullstendig fagplan
Wengers bok: Community of Practice...
Wenger tar utgangpunkt i at vi er sosiale vesener og at dette har stor betydning for læring. Han setter fellesskap av praksis i sentrum av læring. Vår evne til å mestre livet og aktiv deltagelse i verden.
Wenger legger vekt på å integrere de nødvendige elementene som kjennetegner sosial deltakelse i en prosess for å lære og å kunne. Wenger sier at vi hele tiden deltar i kunnskapsnettværk enten man er på skolen, på jobb eller hjemme. Vi inngår altså i ulike kunnskapsnettverk på et gitt tidspunkt. Wengers sosiale læringsteori legger altså vekt på å integrere de nødvendige elementene som kjennetegner sosial deltagelse i en prosess for læring.
Den sosiale deltakelsen i en prosess og viktigheten av opplevelsen av nytteverdi i arbeidet er avgjørende for å holde et høyt nok aktivitetsnivå til at nettverket består.
Wenger legger vekt på å integrere de nødvendige elementene som kjennetegner sosial deltakelse i en prosess for å lære og å kunne. Wenger sier at vi hele tiden deltar i kunnskapsnettværk enten man er på skolen, på jobb eller hjemme. Vi inngår altså i ulike kunnskapsnettverk på et gitt tidspunkt. Wengers sosiale læringsteori legger altså vekt på å integrere de nødvendige elementene som kjennetegner sosial deltagelse i en prosess for læring.
Den sosiale deltakelsen i en prosess og viktigheten av opplevelsen av nytteverdi i arbeidet er avgjørende for å holde et høyt nok aktivitetsnivå til at nettverket består.
Kunnskapsnettverk
Et kunnskapsnettverk kjennetegnes gjerne som den sosiale læringsprosessen som oppstår når mennesker som har en felles faglig interesse eller utfordring, samabeider over en lengre tidsperiode for å dele ideer, finne løsninger og delta i innovasjonsarbeid. (http://en.wikipedia.org/wiki/Community_of_practice)
Etienne Wenger er forfatter av boka "Community of Practice Learing, Meaning and Identety".
Etienne Wenger er forfatter av boka "Community of Practice Learing, Meaning and Identety".
Digital dannelse
Digital dannelse handler om å inneha den kompetansen som trengs for å være fullverdige deltakere i dagens digitale samfunn. Digital dannelse må derfor også inkludere evnen til å tilegne seg viktig informasjon, tolke innhold, produsere innhold og å være kritisk tenkende.
Innledning
Vi har deltatt i kunnskapsnettverk og innovasjonsarbeid gjennom de tre første modulene. Forskjellen mellom denne modulen og de tre andre er at vi nå forhåpenligvis har utviklet økt bevissthet om hva vi reelt gjør gjennom tilegning av teorien. Fokuset er flyttet fra de tekniske detaljene til en bevisst utvikling av kunnskapsnettverk og aktiv initiering av innovasjoner. De kanskje to viktigste erfaringene i forhold til dette er gjengitt i ”The Innovation of Journey”(Smistad T, 1/03-07) hvor komplekst samspill er et sentralt begrep.
Det overordnede målet med dette studiet har vært å lære og utnytte praktisk bruk av internett slik at andre kan lære og dra nytte av det i utvilkling av seg selv og skolen som helhet. I denne modulen har fokuset vært på digital dannelse, IKT og innovasjon og kunnskapsnettverk. Jeg har samarbeidet med Rune, Ragnar og Merete på RUSK med SAFT i skolen og nettbaserte verktøy. Jeg har brukt bloggen som dokumentasjon og levering av refleksjonsnotat 1 og 2.
Jeg skal gjennom denne presentasjonsmappa dokumentere at jeg har nådd de 5 målene i fagplanen for AVIK 6400.
Det overordnede målet med dette studiet har vært å lære og utnytte praktisk bruk av internett slik at andre kan lære og dra nytte av det i utvilkling av seg selv og skolen som helhet. I denne modulen har fokuset vært på digital dannelse, IKT og innovasjon og kunnskapsnettverk. Jeg har samarbeidet med Rune, Ragnar og Merete på RUSK med SAFT i skolen og nettbaserte verktøy. Jeg har brukt bloggen som dokumentasjon og levering av refleksjonsnotat 1 og 2.
Jeg skal gjennom denne presentasjonsmappa dokumentere at jeg har nådd de 5 målene i fagplanen for AVIK 6400.
søndag 18. mai 2008
Marc Prensky`s tanker
Teknologiens utvikling har gjort at dagens ungdom blant annet bruker mobiltelefoner og internett med spill, msn og nettby daglig. Som følge av dette har Marc Prensky laget en oversikt over hvordan barn og unge er vant til å forholde seg til flere elementer samtidig. Dette er viktig å ha kjennskap til som lærer. På denne måten forsøke å knytte dette opp i mot skolehverdagen og læring.
Marc Prensky
Marc Prensky er en internasjonalt anerkjent foredragsholder, forfatter, konsulent og designer i kritiske områder for utdanning og læring.Han har skapt over 50 programvare spill for læring, inkludert verdens første rask handling videospill-basert trening og i hele verden, multi-spiller, multi-lag på linje konkurranser. Han har også undervist på alle nivåer. Marc har vært omtalt i artikler i NY Times og The Wall Street Journal, har vist på CNN, MSNBC, PBS, og BBC, og ble kåret som en av trening topp 10 "visionaries" av bladet Utdanning. (http://www.marcprensky.com/)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
